Vladan Rovcanin er fagkonsulent ved Gamle Oslo frisklivssentral, og han vet hva han snakker om når det dreier seg om helsefremmende arbeid. Han er i utgangspunktet sykepleier, og har i tillegg videreutdanning innen ungdomsarbeid fra Universitetet i Montenegro og en mastergrad i International Social Welfare and Health Policy + en bachelor i samfunnsernæring fra OsloMet. I tillegg har han PT-utdannelse fra Norges idrettshøgskole.

– Frisklivssentralen er en kommunal helsetjeneste som skal fremme fysisk og psykisk helse og forebygge eller begrense utvikling av sykdom. Og noe av det som motiverer meg mest, er utjevning av sosiale- og helseforskjeller i samfunnet og urettferdig og skeiv fordeling av ressurser i ulike befolkningsgrupper, sier Rovcanin, som er opptatt av at de som sliter mest faktisk får et tilbud - og til syvende og sist: Et bedre liv.

Bydel med stort behov

Han har tro på at samfunnet som helhet kan oppnå svært gode helseresultater ved å satse mer på forebygging hos de som trenger det mest. Og i en bydel som Gamle Oslo, preget av sosiale helseforskjeller, mener han at det er svært viktig med et slikt tilbud. Gamle Oslo er for øvrig den nest største bydelen i Oslo, og den primære målgruppen er de som har økt risiko for, eller har utviklet sykdom og trenger støtte til å endre levevaner og mestre helseutfordringer. De fleste som kommer til frisklivssentralen har allerede utviklet en sykdom eller har visse risikofaktorer som høy kolesterol, overvekt, høyt blodtrykk eller lignende, og her kan frisklivssentralen tilby blant annet helsesamtaler, treningsgrupper, egentrening, yoga/avspenning, kostholdskurs, snus- og røykesluttkurs og søvnkurs.

– Å ha fokus på forebygging og helsefremmende tiltak gjør at folk kan få et bedre liv og unngå sykdom, sier han videre og poengterer at de fleste ikke tenker særlig mye på risiko for livsstilssykdom når de er friske. Rovcanin mener også at forebygging kan lette byrden for andre nivåer innenfor helsetjenesten.

– Jeg har jobbet med både sekundær og tertial helsetjeneste, og ser at mange sykdommer kunne ha vært unngått med rimelig enkel forebygging i form av et lavterskeltilbud. Et godt eksempel er røykesluttkurs, der frisklivssentralene er eneste tilbud i offentlig regi, legger han til.

Mer forebygging, mindre administrasjon

Frisklivssentralen i Gamle Oslo har mellom 200 og 300 registrerte henvendelser i året, og Rovcanin er opptatt av å kunne bruke mindre tid på administrasjon og mer på levering av tjenestene slik at folk i bydelen skal få et enda bedre og mer tilgjengelig tilbud. Helseboka oppdaget han i forbindelse med timebestilling for egen covid-vaksinering.

– Jeg må si jeg ble overrasket over hvor fantastisk enkelt det var. Det er ikke ofte det er slik med denne typen kommunikasjon inn mot offentlige helsetjenester, sier han tilfreds og beskriver hvordan bruken av Helseboka også har bidratt til en bedre hverdag for både Frisklivssentralen og brukerne.

– Det kan nesten ikke beskrives. Før ble folk henvist via fra fastlege via post, brev og journalsystemet vårt, og de manuelle rutinene rundt timebestilling medførte en god del ventetid. Nå har vi fått spredt linken til Helseboka ut til både aktuelle henvisere og selve målgruppen – som nå i stor grad bestiller time på egen hånd, sier Rovcanin avslutningsvis.

Hvordan modulene har hjulpet Gamle Oslo Frisklivssentral

Bruk av timebok med booking har lettet arbeidet for Frisklivssentralen ved at første oppstartssamtale via nå kan bestilles direkte med link til Helseboka fra sentralens egen nettside. Dette gjør timebestilling lettere for pasientene og er samtidig tidsbesparende for de ansatte i Frisklivssentralen.

Sentralen har også tatt i bruk oppfølgingsplaner i Helseboka med mulighet til planmessig utsendelse av automatiske meldinger til pasienter. Dette gir Frisklivssentralen en mer effektiv måte å følge opp pasientene på, og sørger samtidig for at hver enkelt pasient føler seg ivaretatt.

Det har også blitt tatt i bruk SMS-varsling til påminnelse om planer. Dette har hjulpet Frisklivssentralen med å få mer struktur i arbeidet og gjør at de kan fokusere enda mer på pasientene og mindre på administrasjonsarbeid.

Sjekk løsningen til Gamle Oslo Frisklivssentral her.

Oppfølgingsplaner: