– For meg handler Helseboka om den livsviktige verdien av kunnskap, sier Marius Christensen (til venstre i bildet) ettertenksomt. Han er spesialist i allmennmedisin og har lang erfaring som fastlege og på legevakt, og har også spesialkompetanse på pasientnær ultralyd for undersøkelse av hjerte, årer og prostata med mer. 

Sterk historie om overlevelse 

Etter mange år som lege er det vanlig å ha opplevd mange sterke menneskemøter, og Christensen er intet unntak i så måte. Men det er spesielt én skjebne som bragte den engasjerte legen til et viktig veiskille i karrieren. For noen år tilbake hadde han en pasient med påvist kreft og beskjeden var dessverre den verst tenkelige. Håpet om helbredelse ble avskrevet og prognosen var en forventet levetid på cirka 3 år. 

– Hun kom til meg etter diagnosen og var selvfølgelig ganske fortvilet. Men hun ga liksom ikke opp, tok ikke til takke med det ene året, og virket svært målbevisst da hun møtte blikket mitt og sa: «Jeg skal bruke alt jeg vet om svulsten min og forsøke å finne hjelp selv», minnes han. 

Etter relativt kort tid klarte den kreftrammede pasienten å lete opp noen som forsket på akkurat hennes svulsttype, og fikk bli med i dette studiet. Det er nå snart 10 år siden hun fikk den tragiske beskjeden - og hun er fortsatt i live. 

– Slike historier viser at det er både nyttig og viktig å ha oversikt over, og eie egne helsedata. Og for meg ble dette menneskemøtet direkte utslagsgivende for min visjon for Helseboka, fastslår Christensen engasjert. 

Persontilpasset behandling 

Ifølge Christensen blir helsevesenet og medisinen bare mer og mer persontilpasset. Han påpeker at det ikke er hensiktsmessig å behandle alle sykdommer eller lidelser likt, enten det gjelder høyt blodtrykk eller kreft, og at det er individuelle forskjeller i alt fra årsakssammenheng til genetiske variasjoner.  

–  Det å få persontilpasset behandling av egen sykdom krever en enorm innsikt i hvert enkelt tilfelle, og den kunnskapen har ikke behandler tilgang til sånn helt uten videre, sier han og resonnerer videre: 

– Men tenk om det fantes et system der pasienten eier sine egne helsedata slik at man kan finne de som kan tilby persontilpasset medisinsk hjelp, ta kontroll over egne helsedata, få innsikt og gjøre det man kan for å holde seg frisk selv? Dette er fremtiden – og Helseboka, slår han fast. 

Med smarttelefon i stråhytta 

Lege og gründerkollega Anders Stormo er spesialist i allmennmedisin og i muskelskjelett-medisin. Han var fastlege ved ETS Medisinske Senter frem til august 2018 og har ellers erfaring innenfor distriktsmedisin, legevakt, indremedisin, lungemedisin, helsestasjon, fysikalsk medisin og rehabilitering samt som kommuneoverlege. Han er også forfatter og medforfatter av internasjonalt publiserte vitenskapelige artikler, og er dessuten engasjert som foredragsholder og veileder/instruktør innen sitt fagfelt på landsbasis. Den første spede spiren til ideen om Helseboka fikk Stormo i Afrika. Og i likhet med Christensen skulle også hans tilnærming dreie seg om et sterkt menneskemøte. Høsten 1998, mens han studerte medisin på andre året, deltok han på en måneds utvekslingsprogram i det nordlige Botswana på et lite sykehus med fire leger som skulle dekke 120.000 innbyggere. En dag var Stormo med en hjelpepleier ute hos en Malaria-pasient. Forholdene var primitive og pasienten bodde i en leirhytte med stråtak. Kvinnen var svært syk, med oppsvulmet mage, forstørret lever og med umiskjennelig gulfarge på det hvite i øynene. Hun var bokstavelig talt døden nær – og siden det var langt til nærmeste lege, foregikk konsultasjonen mellom hjelpepleieren og behandlende lege per mobil.  

– Men selv i slike områder, preget av lange avstander, få leger og under ellers svært primitive forhold, var mobildekningen god, sier Stormo - som der og da tenkte at en kombinasjon av lyd, bilder, helsedata og video burde kunne gi behandlende lege et mye bedre grunnlag. 

– Jeg har vært godt over gjennomsnittet datainteressert siden lenge før jeg ble lege, og har jobbet flere år med programmering og applikasjonsutvikling på flere programmeringsspråk, forteller han og legger til at kunnskapen fra dette fagfeltet også skulle bli utslagsgivende for at Helseboka ble en realitet. 

To leger – én tanke 

Det skulle gå endel år før de to legene samlet sine inntrykk og ideer til én felles ambisjon for Helseboka: Å skape en bedre hverdag for både pasienter og helsepersonell.  

– Gjennom Helseboka får privatpersoner muligheten til å eie sine egne helsedata samtidig som at behandlerne får tilgang til verktøy og løsninger som enkelt skal kunne hjelpe dem å følge opp og diagnostisere pasienter, forklarer Christensen. 

– Og fellesnevneren er et skybasert system for samhandling og oppfølging, kort sagt; en samhandlingsplattform, utdyper Stormo. 

Pandemisk drahjelp

Da covid-19 rammet verden, var Helseboka på rett sted til rett tid. Et gjennomgående problem for kommunene rundt omkring i Norge var at de ikke hadde gode nok systemer for timebestilling, oppfølging og registrering. Og med det voldsomme behovet som pandemien førte med seg, skulle det vise seg at Helseboka representerte en svært kjærkommen, praktisk og enkel løsning på kommunenes utfordringer.  

– I løpet av fire uker fikk vi på plass over 80 kommuner, og raketten vår tok av for alvor, sier Stormo.  

Det hører også med til covid-historien at FHI rettet en spesiell takk til Helseboka for rask og effektiv tilpasning av vaksinsasjonsregistreringen slik at det nasjonale vaksineregisteret SYSVAK ikke brøt sammen.  

En fantastisk reise 

Første versjon av Helseboka ble lansert i 2019, og per i dag er samhandlingsplattformen i aktivt bruk hos over 100 kommuner, alle landets apotek-kjeder, flere sykehus, klinikker og institusjoner og en rekke aktører innenfor primærhelsetjenesten. 18 000 helsepersonell er registrert som brukere av samhandlingsplattformen og over 3 millioner privatpersoner har stiftet bekjentskap med Helseboka i forbindelse med timebestillinger for testing og vaksinering i løpet av covid-19-pandemien. Helseboka er per i dag Norges største pandemiplattform med 4,5 millioner registrerte vaksineringer, og om lag halvparten av landets befolkning har lagret helseinformasjon i sin egen private, digitale helsebok.  

– Det siste året har vært helt utrolig, sier Christensen og understreker at det er mange kloke og flinke hoder som har vært med på å bidra til den rekordartede veksten og fremgangen.  

– Vi har gått fra 2 ildsjeler, til nå å være over 40 stykker som jobber fulltid med visjonen vår. Helseboka er med andre ord mye mer enn et pandemiverktøy. Det har blitt Norges største samhandlingsplattform for helse, slår han fast. 

  

Fikk ildsjelpris av Digitaliseringsdirektoratet

Digitaliseringskonferansen 2022 i regi av Digitaliseringsdirektoratet ble en minnerik og motiverende opplevelse for både Christensen og Stormo, da Christensen på vegne av hele Helseboka-teamet mottok den eksklusive Ildsjelprisen. Denne utmerkelsen deles ut hvert år under konferansen, og begge gründerne mener at prisen representerer en markant milepæl i historien om Helseboka.

Hva nå, Stormo og Christensen?

Tospannet er samstemte når det gjelder veien videre og det overordnede målet for virksomheten. Ledestjernen er den samme nå som i Helseboka sin spede begynnelse: Å forbedre måten privatpersoner og helsepersonell samhandler.  

– I 2022 lanserer vi en rekke nye funksjoner, og vi håper å sette et stort fotavtrykk innenfor mange ulike helseområder i Norge, sier Christensen engasjert. 

– Og i begynnelsen av 2023 står en internasjonalisering for tur, supplerer Stormo og utdyper med at de alltid har hatt en sterk ambisjon om å lage verktøy for utviklingsland, som blant annet skal sikre trygg oppfølging av barn og gravide.  

– Også vet vi jo alle at vi står foran en skikkelig eldrebølge, og da er det svært mange som vil få behov som MÅ løses med teknologi. Og da skal vi være der, sier Christensen avslutningsvis.